Øya er delt i en gresk-kypriotisk del (Kypros), som er beskrevet her, og en tyrkisk-kypriotisk del (Nord-Kypros). Sistnevnte er bare anerkjent av Tyrkia. 59,74 prosent av øya er under kypriotisk styre, 2,67 prosent er under FN-kontroll og 2,74 prosent utgjøres av de britiske basene Akrotiri og Dekelia. Landets politikk preges av spørsmålet om øyas deling.
Republikken Kypros er litt større enn Akershus fylke. Befolkningen er på 838 897 innbyggere (2014, ikke inkludert Nord-Kypros). En innbygger kalles kypriot. Hovedstad er den sørlige del av Nikosia.
Kypros er den tredje mest folkerike øy i Middelhavet og en populær turistdestinasjon.
Navnet er tolket som ‘Kobberøya’ siden landet var en viktig leverandør av kobber i oldtiden. Navnet kan også være avledet av det innførte treslaget sypress.
Nasjonalsangen er ‘Imnos eis tin eleftherian’ (‘Hymne til friheten’). Dette er også den greske nasjonalsang.
Geografi og miljø
Store deler av det indre oppfylles av Troodos-fjellkjeden. Nord for denne ligger den lave og fruktbare lavlandssletta Mesaoria, som er det viktigste jordbruksområdet. De fleste vassdragene tørker ut om sommeren. Grensen mot Nord-Kypros går blant annet gjennom Nikosia og er FN-bevoktet buffersone.
I fjellene og i vest er det skoger med sypress, aleppofuru og en stedegen sederart, Cedrus brevifolia. Vegetasjonen består for øvrig av busker og trær samt urter som blomstrer i vinterhalvåret. På grunn av Kypros’ isolerte posisjon i Middelhavet finnes 120 av de ca. 2000 planteartene bare på Kypros.
Det er 21 pattedyrarter, blant annet den sjeldne sauearten muflon. I saltsjøer har flokker av flamingoer tilhold i vinterhalvåret. I fjellene finnes gribber og falker. Av krypdyr finnes gekkoer, kameleoner og 8 arter av slanger. Sverdfisk besøker kystene i mai-juli.
Kypros har middelhavsklima med lange, varme somrer hele året. Det er en del regn i desember-februar og snø i Troodos-fjellene.
The post Kypros, øy og republikk i Asia appeared first on Se verden.